Obama Go Home

Jeg sitter omgitt av helikopterlyd på alle kanter, og prøver å tenke. Det er ikke lett. Det må være minst fem helikoptre som kretser konstant over den amerikanske ambassaden akkurat nå, og de har holdt det gående i snart tre kvarter. Det er ikke ørenslyd å få. Jeg bor nøyaktig det omtalte steinkastet unna, og er således midt i skuddlinja. Hva er det vi har gjort, for å fortjene et beleiret nabolag?

De sperrer av gatene våre, vi må gå omveier for å komme hjem. De sveiser igjen kumlokkene, også de som skjuler brannhydranter, slik at brannvesenet ikke lenger har tilgang på vann i hele Oslo sentrum. Hva om det skulle begynne å brenne? Har noen tenkt på det? Og på toppen av det hele har forsvaret etablert et rakettskjold over byen, med mobile utskytingsramper plassert rundt omkring på åkre og enger. Er det virkelig nødvendig? Har Obama med seg et mobilt rakettskjold overalt der han ferdes her i verden?

Jeg er ikke oppdatert på kostnadene denne lynvisitten av et presidentbesøk fører med seg, men det er uansett alt for høyt. Og fremfor alt er dette presidentbesøket ubehagelig. Hvis det skal være slik at byen må beleires for å kunne motta en statsleder, så får man heller la være. Hvis Jagland og resten av Nobelkomitten på død og liv skal gi han denne fredsprisen, så får de heller sende den i posten. Den har uansett tapt seg såpass i anseelse i det siste at man knapt trenger å sende den som verdipost. Det skulle greie seg med vanlig pakkepost. With greetings from Norway.

Jeg hører til blant de mange som applauderte begeistret da Obama ble valgt til USAs president. Den symbolske betydningen av å ha en svart mann i det hvite hus kan neppe overdrives, det gir håp og verdighet til alle mennesker i verden med litt farge på seg. Og budskapet hans om endring og en ny giv både i USA og i resten av verden vakte berettighet entusiasme i de aller fleste leire. Det var stort at han ble valgt til president, men det er også det største han har gjort. Jagland forteller oss at Obama har bidratt til å endre det internasjonale samarbeidsklimaet her i verden. Det betyr vel bare at de nå har fått det litt trivligere på møtene, og ser ut til å ha liten betydning for de av oss som ikke er invitert. Og til tross for gode intensjoner, er Obama leder av en stat som fortsatt er verdens største krigførende makt. Jagland forteller oss at dette er kriger han har arvet, og at han neppe ville ha startet dem på egen hånd. Det kan så være, men for vår del var vi med i Afghanistan like fra begynnelsen. Og fra et afghansk perspektiv må Norges tildeling av fredsprisen til Obama være sammenlignbar med om Mussolini skulle ha tildelt en fredspris til Adolf Hitler.

Nå er vedvarende helikopterlyd en forsvinnende bagatell i forhold til hva andre mennesker er utsatt for i kjølvannet av den store presidenten, men nok er nok uansett. Jeg er en fredsæl mann og oppbevarer ikke våpen verken hjemme eller andre steder, men om jeg hadde hatt en bazooka liggende, så tror jeg at jeg ville ha brukt den nå.