søndag 16. november 2008

Bilde av tre som henger i et tre




En tur i skogen har mye for seg: Frisk luft, vakre omgivelser, og ikke minst: Man slipper unna. Men ikke nå lenger. Norsk Folkehjelp (eller var det Norsk Flyktningeråd?) har nå hengt opp bilder av flyktninger på trærne oppe ved Ullevålseter. (Pluss et bilde av et tre som henger i et tre.)

Jeg er ikke helt sikker på nøyaktig hva disse bildene skal få oss til å tenke på, men for min del tenker jeg på hærverk – mot bildene, og mot Norsk Folkehjelp i samme slengen. (Eller var det Norsk Flyktningeråd?) Uansett: Hvis folk på død og liv skal ha et budskap, hvorfor må de har det akkurat her?

Jeg sørger nå for å unngå Ullevålseter når jeg er ute på tur.

lørdag 15. november 2008

Farlig kunst

I anledning Kulturrådets konferanse om Farlig kunst, søkte jeg etter Dangerous ArtAltaVista. Bildet som kom opp skulle være svært betegnende for situasjonen: Indian girl by waterfall av Julia Francelle Huffmann.
Det er visst ikke bare i Norge at farlig kunst har dårlige rammebetingelser?

Den farlige kunsten: Høyt elsket – dypt savnet

Den farlige kunstens død er endelig offisielt stadfestet. Begravelsen fant sted under Norsk Kulturråds årskonferanse 2008, avholdt 14. november i Dansens Hus i Oslo.

Kulturminister Trond Giske forrettet. I gravtalen siterte han blant andre Pablo Picasso Painting is not done to decorate apartments, it's an instrument of war – og beklaget seg over at norsk kunstdebatt stort sett dreier seg om estetikken i kunsten. Hvor har vi den farlige kunsten i dag? spurte han retorisk. Hvor finner vi romanen som provoserer, utfordrer makthaverne? Teaterstykkene som forandrer vår virkelighetsoppfatning?

For min egen del synes jeg det mest utfordrende for virkelighetsoppfatningen er å bo i et land der makteliten svermer for revolt og provokasjoner. Et land der statens viktigste kulturinstitusjon offisielt går ut og etterlyser opprør, og der selv kulturministeren understreker viktigheten av at kunstnere får anledning til å provosere og tøye grenser. Det er her underforstått at anledningen byr seg i form av statlige stipender. Ministeren lovet å gjøre sitt beste for å bedre rammebetingelsene i så måte, med følgende begrunnelse. Farlig kunst er forenelig med kunst betalt av makthaverne, fordi økt produksjonsmulighet gir økt frihet.

Etter denne konferansen skulle det si seg selv at enhver antydning til provokasjon innen kunsen er uinteressant. Heretter gjelder det å konsentrere seg om sentralområdene: Havet, Døden og Kjærligheten.

tirsdag 11. november 2008

Pæra har gått


Utenriksminister Jonas Gahr Støre har alltid greid å fremstå som en intelligent mann – en mand med pære, som den danske dikteren Tom Kristensen (forfatteren av Hærværk) pleide å si om folk med et visst omløp i de små grå. Nå, etter debuten på bokmarkedet, ser det imidlertid ut til at pæra har gått, i det minste om vi skal dømme etter tittelen på boka hans: Å gjøre en forskjell.

Men kjære Støre - sånt gjør man da ikke!

Det er mange ting man kan gjøre her i verden, men en forskjell, det kan man ikke gjøre - ikke på norsk. Om lykken står en bi, kan det man driver med aller nådigst utgjøre en forskjell, eller bidra til å skape en - noe det norske Arbeiderpartiet for øvrig har erklært seg som ihuga motstandere av - dessuten kan man gjøre seg, gjør seg til, eventuelt gjøre seg til latter, eller - som utenriksministeren - gjøre en feil. Men en forskjell kan man ikke gjøre.

På amerikansk, derimot, kan man snakke om to make a difference – et idiomatisk uttrykk som oversatt til norsk betyr "å skape forandring".

Det ville ha vært en god idé.