Let sleeping dogs lie

Plutselig er det blitt vår, og ingenting er som det pleier lenger. Det henger en gul solskive på himmelen som jeg nesten hadde glemt eksistensen av, det er lyst og fint både morgen og kveld, og døgnrytmen jeg har lagt meg til i løpet av vinteren, er merkverdig ute av synk med den virkeligheten som utfolder seg utenfor vinduene. Det er ikke bare vinteren og kulda som har sluppet taket, også tidsklemma gjør seg mindre gjeldende enn før. For når dagens gjøremål er gjort og det er krysset av for alt som sto på lista, eller mesteparten av det, er det fortsatt tid igjen. Tid med dagslys, som en aldeles uventet overraskelse. For første gang på det jeg kan huske har jeg flere timer foran meg som ikke har blitt øremerket til noen verdens ting. Og som om jeg overhodet ikke hadde lengtet etter nettopp det i lange tider, blir jeg sittende med en underlig stillhet i kroppen, til tross for at biltrafikken ute i Løkkeveien er like øredøvende som alltid, og lure: Hva skal jeg gjøre nå? Hva skal jeg bruke denne tida til?

Det er ikke noe presserende spørsmål. For mens jeg venter på at svaret skal innfinne seg et eller annet sted fra, setter jeg meg ned med gitaren, og synger av full hals. Det er ingen som hører likevel. Den ene sangen etter den andre. Innimellom finner jeg ut at det kunne passe med et glass vin, og trekker opp en flaske. Bikkja ligger og sover på dørmatta. Han kunne kanskje tenke seg å gå ut en tur? Jeg tror forresten ikke det haster, vi har gått flere turer før i dag, og på engelsk er det et ordtak som heter let sleeping dogs lie. Det er visst ment som en advarsel, så da lar jeg ham ligge, og spiller heller en sang til. Underlig at han sover, forresten, sånn som jeg gauler og skriker, men han har kanskje blitt vant til det. Og mens jeg spiller og synger og funderer over hundens vaner, slår det meg at jeg har et medlemskap på SATS som jeg ikke har brukt på aldri så lenge. Jeg hadde tenkt å komme i form, men fikk aldri tid. Nå har jeg tid, men det er så deilig å la være. Jeg kan trene en annen gang. I overmorgen, for eksempel. I mellomtida sitter jeg her og nyter det faktum, blant vin og andre fakta, at jeg ikke har gått for å trene på SATS.

Det er ikke så verst.