Om Bullshit

En av mine favorittbøker har i lengre tid vært den lille språkfilosofiske avhandlingen On Bullshit, utgitt for tjuefem år siden av den amerikanske filosofiprofessoren Harry Gordon Frankfurt. Nå er boka utkommet på norsk. Den er et sprenglærd forsøk på å definere og analysere ordet Bullshit ­–eller pisspreik, som vi sier på norsk – karakteriserende som det er for svært mye av det som sies og skrives av politikere og pressefolk både i vår tid og i tidligere tider. Debattredaktøren i Dagsavisen, Ivar A Iversen, skriver:

Å snakke bullshit er ikke det samme som å lyve. Det definerende trekket ved bullshit er at bullshitteren ikke bryr seg om hvorvidt han eller hun snakker sant eller ikke. Målet er først og fremst å framstå i et godt lys. En sier det en sier for å fremme sin egen sak, hva nå den enn er. En kan altså snakke sant og likevel snakke bullshit – slik en klokke som ikke går vil vise riktig tid to ganger i døgnet. 

Hele Iversens bokomtale kan leses her: 

Poenget med bullshit er med andre ord ikke hvorvidt det man sier er sant eller ikke, heller ikke hvorvidt man mener det man sier, men hvilken effekt det man sier har på tilhøreren. Et godt eksempel på Bullshit er omtalt tidligere i denne bloggen, i omtalen av kulturministerens etterlysning av provokasjoner og opprør. Det var en opportun ting å si der og da, blant halvrabiate kunstnere. Det er lite trolig at han vil gjenta oppfordringen i tyngre politiske fora. 

Gode eksempler på Bullshit er ikke vanskelig å finne. I løpet av dagen blir det opprettet et bullshit-forum på Facebook men tanke på å samle flest mulig gode eksempler. Hvem vet – kanskje det kan bli en bok av det? 

Bullshit!